- Sosiale medier, teleslynge og høytaler. Ikke akkurat Web 2.0. Foto Ola Gjendem
Jeg prøver og øver. Leser og funderer. Men hverdagen dreier seg mer om teleslynger, rustne høyttalere og utdaterte mikrofoner som knirker og bærer seg hvis de må justeres til riktig høyde for neste taler.
Men sosialt er det. Vi fryder oss sammen når ting virker (sånn noenlunde) og har noe å gremme oss over og snakke om når redskapen yler som verst.
4 kommentarer
Kommentar-feed for denne artikkelen
oktober 29, 2009 kl. 12:00 pm
plinius
Hva i all verden er dette et bilde av? Et sceneteppe, går jeg ut fra – men figurene?
oktober 29, 2009 kl. 11:02 pm
olamolde
For meg er det viktig å få vite hva du ser og opplever i bildet?
oktober 30, 2009 kl. 9:33 am
plinius
Fair enough.
Jeg opplever en – meget mangetydig – scene fra et borgerlig hjem atskillige tiår tilbake – foran et sceneteppe. De to – mann og kone er første assosiasjon – er oppe i en eller annen form for uenighet eller konflikt.
Den kan jeg naturligvis dikte videre på a la Rorschach – men jeg stopper her.
november 2, 2009 kl. 7:51 am
olamolde
Når jeg arbeider med bilder i sammenheng med tekst er det vanligvis fordi de er knyttet opp mot teksten i en konkret formidlingssituasjon.
Denne gangen fant jeg et illustrasjonsfoto som for meg hadde en viss sammenheng med teksten, eldre mennesker i en god sosial setting. Det syntes jeg hadde en viss relevans til mitt innlegg. Fargene i bildet var andre enn dem som er brukt i bloggen fra før, og ville derfor bli lagt merke til.
Bildet viser sceneteppet i kulturhuset på Fagernes og blir brukt under det årlige Jørn Hilme stemnet.
Jeg ser et eldre ektepar i fint driv over dansegulvet. Han er på veg ut av et dansemotiv og inn i utgangsposisjon for nye motiv, mens hun ennå er inne i en snuing som gjør at hun har “sus i serken”. De danser Valdresspringar.
For meg ga dette assosiasjoner til et foto tatt av professor Egil Bakka ved Rff senteret/NTNU. Bildet henger i dansesalen ved senteret på Dragvoll, og viser et eldre par i god sammdans på kjøkkengulvet i heimen.
Slik var mine tanker, og slik er mine opplevelser med bildet. Men jeg har altså en dansefaglig bakgrunn, og det var nok der jeg bommet. Jeg burde gitt illustrasjonene en annen bildetekst som ga mer om bildet, og som ga litt mer om hvor jeg ville med illustrasjonen. Alternativt kunne jeg valgt et annet bilde som var bedre rettet mot mitt innlegg.
Jeg lar bloggen ligge urørt som en påminnelse til meg selv, og muligens andre, om blogglivets små farer. Å skrive i sitt lønnkammer for deretter å slippe produktet ut for all verden kan ha sine sider. Jeg lar vanligvis flere kritiske lesere være med å rette inn produktene før de sjøsettes på de syv hav.