Kongen, gullet og en russisk ballettdanserinne

"Den tyske Regering er fast besluttet paa herefter at forsvare de nordiske Landes Fred med sin væbnede Magt imod ethvert engels-fransk Angreb og definitivt sikre denne Fred. Fra det memorandum som den tyske regering lod overrække den norske udenriksminister Halvda Koht".

Ble den norske gullbeholdningen transportert til Åndalsnes og Molde sammen med Kong Haakon og Kronprins Olav? Var det hele Norges banks gullbeholdning som kom til Molde? Hvor stor del av gullbeholdningen forsvant under transporten? Hvem visste hva disse dagene? Spørsmålene er mange og mytene som har bygget seg opp omkring det som skjedde disse dramatiske dagene i mai 1940 er mange og delvis fantastiske.

Historikerne Hans Olaf Brevig, Per Arnt Harnes og museumsformidler Ola Gjendem vil under Fortellerkvelden fredag følge Kongen, Kronprinsen og gulltransporten dag for dag fra Oslo til de blir hentet ut av landet. Historiene er som hentet ut av eventyret.

Vi har nå også solid kunnskap om noen av de mange agentene og spionene som arbeidet i området vårt denne første tiden av krigen. Her overgår virkeligheten det en skjønnlitterær forfatter kan tillate seg.

Molde bymuseums tredje Fortellerkveld i høst, fredag 30. oktober, dreier seg om Kongen og Kronprinsens reise gjennom Norge under krigshandlingene i 1940, om gulltransporten og om etterretningsagentene og spionene som opererte i kjølvannet etter dem.

Per Arnt Harnes forteller om gulltransporten dag for dag fra Oslo til England. Ola Gjendem forteller om Kongen og hans følge på den utrolige ferden gjennom Norge, og Hans Olaf Brevig ruller opp en fantastisk historie om agenter og spioner som fulgte etter Kongen og gullet.

Fortellerkveld med Ola Gjendem fredag 30. oktober kl. 19.00 i Hvelvet, kjelleren på Superbgården, Gotfred Lies plass 4. Kr 100,- inkl. kaffe.

Sosiale medier?

Sosiale medier, teleslynge og høytaler. Ikke akkurat Web 2.0. Foto Ola Gjendem

Jeg prøver og øver. Leser og funderer. Men hverdagen dreier seg mer om teleslynger, rustne høyttalere og utdaterte mikrofoner som knirker og bærer seg hvis de må justeres til riktig høyde for neste taler.

Men sosialt er det. Vi fryder oss sammen når ting virker (sånn noenlunde) og har noe å gremme oss over og snakke om når redskapen yler som verst.

Hør her (et hjertesukk)

 

Festlig musikk, men ingen lyd. Foto Ola Gjendem

alt er så såre enkelt i Pinnacle Studio 12 Plus. Å legge på lyd er så lett som å snakke i telefonen reklamerer programselgerne med. Men problemene fikk jeg rett i fleisen. Til bruk på en av mine Fortellerkvelder gjorde jeg et lydopptak (intervju) på min Sony minidisc. I all hast tenkte jeg at her er filmprogrammet brukbart til å redigere lyden før jeg risler den ut over mitt lydhøre publikum. Nei du. Gjentatt forsøk ga ikke lyd inn i programmet. Derfor måtte jeg spore discen og spille av direkte fra den over høytaleranlegget og det gikk forsåvidt fin. Publikum synes sikkert det var greit, men spesielt elegant var det ikke. Nå vil jeg lære redigere lyd (og lyd alene) i Pinnacle. Jeg må selvsagt legge inn en eller annen bilde/filmfil i tillegg til lyden, men altså lyden er saken denne gang.

Nå vil også jeg bare dra og slippe mine filmklipp, lydfiler og stillbilder og ende opp med et produkt som blir så bra at det kanskje til og med kunne vært sendt i NRK P2!

Jo da, jeg burde skifte opptaker, men det ligger nå adskillige timer med lydoptak på mine minidiscer, kasettbånd og spolebånd. Time på time med opptak som jeg har tenkt å bruke.

Hvis Pinnacle vil og jeg kan.

I sakens anledning

Ishavsflåtens flaggskip, Polarbjørn, fastklemt og forlatt i isen ved Øst-Grønland 28. august 1957. BIldet er tatt av den da 17 år gamle Oslogutten John Giæver jr. som dette året var på ishavet i sin tredje sesong.

Du får vel si noen ord i sakens anledning præst? Orden kommer fra styrmannen på ishavsskuta Polarbjørn. Presten er Monrad Norderval. Stedet er ombord i skuta som ligger presset mellom to ti-meter tykke isflak 17 nautiske mil fra Grønlands østkyst. Datoen er 28. august 1957 og skuta har ligget slik, fast i skrutvinga, i en uke. De doble spantene knekker som fyrstikker, dekket buler opp, jernluker blir slengt flere hundre meter bortover den solfylt isflata. Nå, sier presten, vi får vel jobbe litt til, så får vi se om det blir noe å takke for? Historien har jeg fra John Giæver jr., som er en glitrende forteller.

 
Min foranleding er at Molde bymuseum nylig avholdte Fortellerkveld nr to i høst, sistleden fredag. Fullt hus, varm kaffe, nybakte eplekaker, meget god stemning og et engasjert publikum.

 
Vi viste film fra bygginga av skuta i 1949, og fra forliset i 1957, og vi kjørte lyd fra et intervju med en av mannskapet, en dengang 17 år gammel Oslo-gutt. I tillegg hadde vi en liten utstilling med byggetegningene av skuta og en hel del bilder av den fra arktisk og antarktisk. Med oss var også en som hadde vært mannskap et par år før forliset og en familie hvor familiefaren hadde vær med på forliset.

 
Som kveldens overraskelse og bonus til våre gjester kunne vi presentere en lys levende Hollender som også hadde et forhold til verftet. Men det hadde med krig og hollandske lektere å gjøre. En annen historie, men et pussig og uventet innslag som ble godt mottatt.